5 matvarer du bør slutte å unngå

Noen råvarer har mange fordeler, men blir likevel ikke ansett som sunne matvarer. I denne artikkelen går vi gjennom 5 matvarer med fordeler som ofte blir oversett.

Alle matvarer er ikke like. Langt derifra, faktisk. Matvarer kan variere fra å være direkte helsefarlige til å være ekstremt bra for helsen, og hvilke som faller inn under hvilken kategori er ikke alltid like tydelig. Noen matvarer anses generelt for å være nyttige, når de egentlig ikke er det. Andre anses som unyttige selv om de egentlig er svært gode matvarer. Visse matvarer antas å ha en viss effekt på grunn av en egenskap, når dette egentlig ikke er tilfellet. 

Egg / Eggeplommer

Først ut på listen over matvarer med ufortjent dårlig rykte er egg (egentlig eggeplommer siden folk sjeldent har problemer med eggehviter, og siden mesteparten av næringen er i eggeplommen), som er en ekstremt næringsrik matvare. Faktisk er det vanskelig å finne en matvare som har en like komplett næringsprofil som egg. Egg inneholder så og si alle essensielle næringsstoffer bortsett fra kalsium og C-vitamin. Det er også en god kilde til D-vitamin. 

Tidligere har man bekymret seg over kolesterolinnholdet i eggeplommen, noe som i senere tid har vist seg å være ubegrunnet. Eggeplommen inneholder riktignok mye kolesterol, men det finnes ingen gode studier på mennesker som tyder på at det har noen negativ effekt på helsen. En trolig forklaring er at kroppen produserer det meste av kolesterolet selv, og når vi spiser mer kolesterol reduseres den egne produksjonen, og vice versa.

Poteter

Kritikken som rettes mot potet dreier seg først og fremst om dens høye GI-verdier. For det første: For trente personer er det mer eller mindre ubetydelige GI-forskjeller sammenlignet med andre matbaserte karbohydrater. For det andre: Når man diskuterer GI er det viktig å tenke på den totale karbohydratmengden, siden effekten på blodsukkeret balanseres av en mindre mengde karbohydrater. Poteter er relativt kalori- og karbohydratfattige sammenlignet med andre vanlige karbohydratkilder. 100 gram poteter inneholder kun drøyt 80 kcal og 18 g karbohydrater sammenliknet med ukokt ris og pasta, som inneholder cirka 350 kcal og 70–75 g karbohydrater (merk deg likevel at 100 gram ukokt ris er betraktelig mye mer mat enn 100 gram poteter). 

Poteter metter dessuten utrolig godt. I en studie fra 1995 som ble publisert i European Journal of Clinical Nutrition var kokt potet den matvaren som mettet best (!) av alt som ble undersøkt. Bedre enn samme kalorimengde fra ris, pasta, bananer, fisk og rødt kjøtt.

Nøtter

Nøtter har ikke et dårlig rykte på grunn av at folk ser på dem som unyttige. Faktisk er mange godt kjent med at nøtter har ganske god næringsverdi. Det dårlige ryktet de har fått på seg er på grunn av at mange tror at man går opp i vekt av nøtter, som følge av at de inneholder mange kalorier. Men stemmer egentlig det?

Vi går opp i vekt når vi spiser flere kalorier enn det vi kvitter oss med. Derfor er det logisk å tenke at kaloririke matvarer gjør at vi går opp i vekt. Dette er ikke nødvendigvis helt sant.

Det finnes en rekke studier hvor deltagerne har blitt bedt om å spise ekstra kalorier fra ulike sorter nøtter – og ikke endre noe annet – hvor man likevel ikke kunne påvise noen vektoppgang hos deltagerne. Denne effekten har å gjøre med at nøtter metter godt. Når vi spiser nøtter reduserer vi kaloriinntaket på andre områder. Sammenligner man dette med mange andre snacks, som chips, brus og godteri, så skjer ikke den naturlige kompensasjonen der.

Kaffe

Det er kanskje å strekke det litt langt å definere kaffe som en matvare, men med tanke på hvor mye kaffe som blir drukket i Norden bør det likevel inkluderes i artikkelen. Alle som drikker kaffe har sannsynligvis en eller annen gang blitt fortalt at det ikke er bra for dem. I så fall kan det være interessant å vite om at en stor samling av studier fra 2014 viste en negativ sammenheng mellom kaffedrikking og total dødelighet samt dødelighet av hjerte- og karsykdommer. 

Husk likevel på at dette gjaldt ved henholdsvis fire og tre kopper per dag. Større mengder enn dette syntes heller å dra risikoen opp. Noe annet verdt å merke seg er at resultatene fra kontrollerte studier, hvor man ikke kun ser på sammenhengen, har vist litt varierte resultater. Alt i alt er det likevel én ting man kan ta med seg: Kaffe i moderate doser er ikke helsefarlig.

Fryste Grønnsaker 

elv er helt klart ikke en undervurdert matvare – alle vet at det er sunt. Fryste grønnsaker har derimot fått en del kritikk, siden noen mener at nedfrysingen ødelegger næringsstoffene. Dette er ikke sant. 

Faktisk er det slik at fryste grønnsaker som oftest inneholder mer næring enn de ferske motpartene (forutsatt at du kjøper de ferske grønnsakene på butikken og ikke gror dem selv). Grunnen til dette er at matvarebutikkenes ferske grønnsaker blir høstet inn før de har modnet, for å hindre at de skal bli gamle innen de kjøpes på butikken. Siden næringen kommer fra jorden, gjør denne tidlige innhøstingen at næringsinnholdet blir redusert. Fryste grønnsaker kan plukkes senere, siden de varmebehandles og fryses ned så snart de har blitt høstet inn. Når de er varmebehandlet og nedfryste bevares næringsstoffene svært godt.